I år har Gjøvikbanen virkelig fått demonstrert sin helt sentrale rolle – både ved planlagte og uforutsette driftsavvik. – Det er når Drammenbanen er stengt at vi virkelig får se hvilken nøkkelfunksjon Gjøvikbanen har som en helt vital del i jernbanenettet. Uten Gjøvikbanen vil Jernbane-Norge i slike tilfeller være delt i to, med store driftsmessige og trafikale utfordringer som resultat, sier trafikksjef Lars Ola Bækkevold i Bane NORs trafikkområde øst.

– Denne høsten vurderer vi hva vi kan gjøre av forbedringer. Vi skal bruke erfaringene fra i sommer og legge opp til et robust opplegg for de neste somrene. Gjøvikbanen må fungere, sier trafikksjefen. I sommer var Drammenbanen stengt i seks uker. Det vil gjenta seg hver sommer til 2021.  Årsaken er nødvendig oppgradering av Lieråsen tunnel. Bedre beredskap. Det er allerede bestemt at Infrastruktur og Trafikk i Bane NOR oppretter en egen infrastrukturenhet i togledelsen som skal trå til spesielt ved utfordrende værsituasjoner. Den skal ha oversikt over og ansvar for å prioritere og disponere personell i samarbeid med vaktleder og få fagfolk raskt ut ved behov for feilrettinger.

– Ved å legge dette til en egen funksjon, styrker vi både beredskap og trafikkflyt, sier trafikksjefen og sender en tanke til utfordringene sist sommer: – Vi hadde en del ekstra utfordringer særlig på grunn av rekordvarmen. Skogbranner og solslyng satte mannskaper, togledelse og ikke minst passasjerer på prøver. Men likevel, Gjøvikbanen beviste sin nøkkelfunksjon, sier Bækkevold.

… men togene går. Både ved uforutsette og planlagte avvik og omlegginger i trafikken er det avgjørende at togledere, trafikkstyrere på stasjonene og lokførerne samarbeider og har god dialog. – Det at vi kjenner banen godt alle sammen er veldig viktig, forklarer togleder Stein Ragnar Tangen. Denne dagen har han fått en travlere vakt enn vanlig siden Drammenbanen igjen er stengt. Tangen har ansvar for trafikkstyringen på Gjøvikbanen og Roa-Hønefossbanen. På skjermene foran ham ser vi hvordan togene beveger seg. – Vi har jo betydelig flere tog på hele banen enn vanlig. Da må vi forsøke å ligge godt i forkant og ha et best mulig overblikk for å gjøre det beste ut av det, sier han. Med seg har han trafikkstyrerne på Grefsen, Roa og Hønefoss, samt Jaren og Gjøvik.

Det som mange oppfatter som en blindtarm i jernbanenettet blir plutselig til en navlestreng som er livsnødvendig for hele jernbanesystemet.

Lars Ola Bækkevold, trafikksjef Bane NOR Øst

– Dette er jo en bane som ikke er rustet for så stor trafikk som den må ta ved slike avvik. De fleste kryssingssporene er korte, og vi må planlegge slik at de korte persontogene kan vente for å slippe gjennom de lange godstogene når det er nødvendig, forklarer Tangen. – Egentlig er utfordringen – med så mange tog på denne banen – å gjøre tilbudet så lite dårlig som mulig, smiler han. – Vi må godta at det ikke blir 100 prosent, men togene går. Så tåler vi ikke noen feil, verken med spor, KL eller signalanlegg. Da blir det for store problemer, legger han til.

Fra blindtarm til navlestreng. Om det er mange som tenker på Gjøvikbanen som en litt isolert banestrekning som lever sitt eget liv, endrer det bildet seg dramatisk når Drammenbanen må holde stengt: – Det som mange oppfatter som en blindtarm i jernbanenettet blir plutselig til en navlestreng som er livsnødvendig for hele jernbanesystemet. Alt i alt har dette ført til at banens kapasitet er blitt fullt utnyttet det meste av driftsdøgnet.  Vi har bare hatt noen få timer om natten til å få inn ekstra tog og arbeidsmaskiner som skal mellom de to delene av jernbanenettet, sier Bækkevold. Store utfordringer. Men: Det skal kun små forstyrrelser til før det blir store utfordringer i trafikkavviklingen via Gjøvikbanen. – Bare ett godstog som er noen meter lengre eller er litt tyngre enn planlagt, kan gi store konsekvenser. Gjøvikbanen er svingete, den er enkeltsporet og den har store stigninger og fall. Alt dette øker muligheten for solslyng. Risikoen for branner dersom noe skulle være feil med for eksempel bremsene på et godsvognhjul øker også når terrenget er så tørt som i sommer, forteller Bækkevold.

Rekordvarmen og tørken ga da også både skogbranner og solslyng. Men etter hvert som varmen fikk satt seg og slukningsberedskapen ble styrket, gikk trafikken faktisk overraskende bra. – Det skyldes ikke minst en svært aktiv innsats fra togledere og trafikkstyrere på Gjøvikbanen.  Kunnskap om banens stigningsforhold, de ulike togenes mulige kjøretider mellom stasjoner og kryssingsspor, samt et godt overblikk, blir helt avgjørende for totalen når en kjører så mye trafikk på en slik bane, sier trafikksjefen.

Ringbane. – Egentlig utgjør Gjøvikbanen en del av en ringbane rundt Oslo som vi må være bevisste på har en nøkkelfunksjon når noe skjer, fortsetter Bækkevold. Dersom noe inntreffer eller planlagt vedlikehold gjør det nødvendig å stenge deler av strekningen Oslo S-Drammen, blir plutselig strekningen over Roa-Hønefoss- Hokksund det eneste bindeleddet mellom store deler av jernbanenettet. Randsfjordbanen og Roa-Hønefossbanen blir i tillegg til Gjøvikbanen delstrekninger i en ringbane rundt Oslo. Vi må gjøre alt vi kan for å holde denne ringbanen i god stand og ha gode planer for en robust trafikkavvikling på den. Allerede neste år ser det ut til å bli like hett på Gjøvikbanen som i år, men kanskje ikke rent temperaturmessig, smiler Lars Ola Bækkevold.