Her må lokføreren tute annethvert minutt på 382 kilometer
Rørosbanen: Da lokalavisen Arbeidets Rett på Røros nylig ba leserne si sin mening om Rørosbanen, var det langt mellom lovordene.
«Som å sitte på med en gammel, humpete trikk», sa en, «de verste setene som fins», skrev en annen, «jaggu et stusslig framkomstmiddel i 2018», mente en tredje.
Men de er ikke representative for passasjerene vi møter på vår tur fra Røros til Hamar. Liv og Sverre Løvås kunne iallfall ikke hatt det bedre der de nyter matpakke og kaffe fra termos på turen sørover gjennom Østerdalen, på vei fra Trondheim til Gardermoen og sin store ferie i USA. De bryr seg ikke det det minste om at det verken er strømuttak, serveringsvogn eller drikkeautomater om bord. – Vi visste hva vi gikk til. Det er bra standard på toget, mye å se på underveis, og konduktøren er verdens hyggeligste, sier de.
Rørosbanen
Rørosbanen knytter Østerdalen og Rørosområdet til Trondheim, Elverum og Hamar. Togtilbudet er en viktig del av kollektivtilbudet i Hedmark fylke med rundt 195 000 innbyggere. Banen betjener ytterligere ti kommuner med til sammen ca. 55 000 innbyggere. Det er stasjoner ved kommunesentrene i alle disse kommunene. Rutelengde: 382 km. Ukentlige avganger: 43. Punktlighet: 83 prosentKonduktør Knut Bjørnar Sørmoen er da også en mann som trives på jobb. Hvis ikke ville han neppe beholdt den i 38 år. Og det er ikke standarden på det aldrende, dieseldrevne togsettet som tiltaler ham. Det er passasjerene. – Kundene på denne strekningen er helt spesielle. Kommer løpende etter meg, hvis jeg har glemt å sjekke billetten deres. De er helt fenomenale.
Kundene på denne strekningen er helt spesielle. Kommer løpende etter meg, hvis jeg har glemt å sjekke billetten deres. De er helt fenomenale.
Knut Bjørnar Sørmoen, konduktør
Det samme mener lokfører Åge Bratlie, som har kjørt på Rørosbanen i nesten 35 år. – Det er så lite stress og mas her. Folk i grissgrendte strøk har et herlig lynne. Mens vi på andre strekninger kan bli vist fingeren hvis vi kommer 50 sekunder for sent, virker passasjerene på Rørosbanen lykkelige for at vi kommer i det hele tatt. Jeg skulle ønske vi kunne gi dem et enda bedre tilbud, med mer moderne tog og flere avganger, sier han. Og så skulle han ønske seg et tryggere spor å kjøre på.
Planoverganger. Rørosbanen har 450 planoverganger, Bratlie må tute bortimot hvert annet minutt. Alle de fire kollisjonene mellom tog og bil i Norge i fjor, skjedde på Rørosbanen. To bilister mistet livet. Hans kollega Sondre Hansen, som denne dagen fører toget fra Trondheim til Tynset, er blant dem som har vært involvert i det han nøyer seg med å beskrive som «ubehagelige situasjoner».
– Det er spesielt å vite at man hver dag kan ende i hendelser som koster liv. Man må nullstille hver gang man setter seg i stolen, og alltid være på vakt Det er nesten-ulykker så å si hver dag. Vi behøver 500-600 meter på å stoppe, og folk respekterer ikke engang de sikrete overgangene, men rusler over selv når bommen er nede, sier han.
Så hvorfor utsetter han seg for dette? Fordi de positive sidene ved jobben er så mange og sterke. – Å sette seg her en sommerdag og bare nyte finværet gjennom Østerdalen. Det kan umulig finnes noe bedre!