Kjose er en av tre holdeplasser som forsvinner når det nye dobbeltsporet fra Farriseidet til Porsgrunn åpner 23. september. Her har Svein Morten Sørensen og familien bodd i den nedlagte, gule stasjonsbygningen siden 1994. På soverommet har de beholdt den gamle postluken (og en grov graffiti). Billettluken fungerer som vindu i kjøkkendøren. Nå kikker han ut av luken og forteller at det har plaget ham «nøyaktig null prosent» å ha toget passerende noen meter utenfor.

–Fem sekunders lett buldring innimellom, vi er for lengst blitt immune mot lyden. Men jeg har jo registrert at det knapt er passasjerer om bord. I noen vogner sitter det to, i andre ingen. For distriktet er det kjempepositivt med den nye banen. Den vil gjøre at folk velger tog i stedet for bil, sier han idet et nesten tomt tog suser forbi. Når skinnene nå skal rives opp, håper han de erstattes av en gang- og sykkelvei. –Men akkurat her i Kjose synes jeg traseen skal tilbakeføres til de lokale bøndene. På grunn av jernbanen har de måttet kjøre lange omveier til åkrene sine, det bør de få slippe heretter, sier han.

Fem sekunders lett buldring innimellom, vi er for lengst blitt immune mot lyden.

Svein Morten Sørensen, bor i den nedlagte stasjonsbygningen på Kjose

Sykkelrittet. Om Sørensen er positiv, er Porsgrunns Ap-ordfører Robin Kåss bortimot ekstatisk. –Det er det største som har skjedd Porsgrunn i vår generasjon! Ikke bare får vi en mye mer effektiv reise til hovedstaden; turen fra Larvik til oss blir jo som noen få stopp på T-banen i Oslo, og folk i Sandefjord vil bruke kortere tid til universitetet i Porsgrunn enn de fleste Oslo-folk bruker til Blindern, sier han. På et bystyremøte for ti år siden påsto Kåss, i dyp og tiltagende frustrasjon over den manglende utbedringen av den snirklete, antikvariske Vestfoldbanen, at det ville gå kjappere å sykle enn å ta tog mellom de to byene. Seks topptrente utøvere fra Grenland sykkelklubb bestemte seg for å ta ham på ordet og sjekke om han hadde rett. Med politieskorte la de på temposykler ut fra Larvik samtidig som toget, og ankom stasjonen i Porsgrunn etter 35 svette minutter langs E18. Da var det fortsatt ett minutt til toget skulle vært framme. Men det varte ytterligere et kvarter før det faktisk kom. Enda en gang var det blitt forsinket.

Stolt over størst. Da Kåss kom med sitt utbrudd, hadde Bane NORs Lars Tangerås vært prosjektleder for utbyggingen mellom Farriseidet og Porsgrunn i sju år. Men midlene uteble, prosjektet sto i stampe, og han hadde derfor reist til Stavanger og i stedet ledet arbeidet med dobbeltspor til Sandnes og bygging av ny godsterminal. Men i NTP 2010-2019 ble Jernbaneverket bedt om å vurdere om det var fornuftig å droppe planen om å bygge enkeltspor, og i stedet konstruere dobbeltspor dimensjonert for 250 km/t på hele strekningen, for slik å tilpasse seg trafikkvekst, en framtidig sammenkobling med ny Sørlandsbane og mulighet for godstrafikk. Svaret var ja, og nå ble det fart i prosjektet. –Da vi begynte, var dette med sitt budsjett på 7,2 milliarder kroner det suverent største jernbaneprosjektet i Norge i moderne tid, sier Tangerås når han stolt tar Jernbanemagasinet med på en tur langs den nye, nesten snorrette traseen mellom Farriseeidet og Porsgrunn.

Mens dagens trase er 35 svingete km lang, er den nye bare 22,5 km. Den er anlagt i et meget kupert terreng, på tvers av dalførene. Men fordi 15,3 km er trukket gjennom nye tunneler og det er bygget ti bruer, er banen så å si paddeflat. Det meste av den ligger i utmark, noe som har begrenset antallet berørte naboer. Bare fire hus er blitt ekspropriert. –Dette er Hallevannetbrua. 436 meter lang med et fritt spenn på 169 meter, traseens mest spektakulære konstruksjon, sier Tangerås stolt, før han tar oss med på en lang spasertur i den 4,8 kilometer lange Storberget-tunnelen der det i sluttfasen arbeides med finjustering av kontaktledningsanlegget nøyaktig 5,35 meter over bakken.

Vi har fulgt framdrifts- planen til punkt og prikke. Alt har bokstavelig talt gått på skinner, både hva gjelder tid, økonomi og kvalitet.

Lars Tangerås, prosjektleder i Bane NOR

Asbestskrekk. I forskjæringen til denne tunnelen ble det i 2013 funnet giftig blå- asbest, noe som gjorde at arbeidet umiddelbart måtte stanses. –Men forekomsten var heldigvis ikke større enn at vi kunne fortsette etter 14 dager. Da hadde vi iverksatt nødvendige vernetiltak som støvmasker, støvmålere og filter på maskinene, forteller han. Stort flere uforutsette hendelser har ikke prosjektet støtt på.

–Vi har fulgt framdriftsplanen til punkt og prikke. Alt har bokstavelig talt gått på skinner, både hva gjelder tid, økonomi og kvalitet. Jeg er aller mest fornøyd med at vi i løpet av fem millioner arbeidstimer ikke har hatt en eneste alvorlig personulykke, sier Tangerås. Han er overbevist om at trafikkveksten på strekningen mellom Porsgrunn og Larvik kommer til å bli eksplosiv. –22 minutter kortere reisetid er faktisk en så formidabel reduksjon at de verktøyene vi har, ikke helt klarer å beregne effekten. Men veksten i antall reisende blir garantert formidabel, slutter prosjektleder Lars Tangerås.

Paal Audestad