– Alt har sin pris! Det er hva vi må være enda mer bevisste på, sier Birger Steffensen og Brede Nermoen i Bane NORs forbedringsprogram «Utbygging 2020». Som henholdsvis programeier og programleder er de to sentrale i arbeidet med å ta grep om kostnadsutviklingen i utbyggingsprosjektene. Begge er offensive på vegne av jernbanen og Bane NORs muligheter for å få gjennomført InterCity-utbyggingen og andre store prosjekter med lavere byggekost enn dagens estimater. – Vi har satt mål om å redusere kostnadene på porteføljen med åtte til ti prosent. Bare i perioden fram til 2029 skal vi ta ut en besparelse på om lag 10 milliarder, og resten kommer etter dette.

Underbygning og linjeføring.

– Nøkkelen ligger i underbygning og linjeføring, sier Nermoen: – 70-80 prosent av byggekostnadene ligger i underbygningen. Dersom traseene i større grad kan tilpasse seg landskapet, vil vi få betydelige gevinster. Derfor er det blitt gjort klart i de tekniske kravene: 250 km/t skal kun legges til grunn hvis kostnaden ikke øker i forhold til 200 km/t. Det gjør at vi har større muligheter for å unngå de dyreste konstruksjonene, forklarer programlederen, men presiserer: – Vi bygger selvsagt for 250 km/t der det ligger til rette for det, og det er hensiktsmessig.

FOTO: LENA KNUTLi

Prisen avgjør.

– Vi ser at vi kan spare inn betydelige beløp, sier Brede Nermoen. – Mye av planleggingen av store prosjekter har blitt til mens tid var viktigere enn kostnad, men fra 2017 er det ikke slik lenger. Det er gitt klare politiske føringer om at byggekostnadene skal ned. – Vi ser at det er relativt lite å hente i de prosjektene som alt er under bygging, men det er desto mer å hente der vi fortsatt er tidlig i planfasen. Vi går nå grundig gjennom hele prosjektporteføljen, og vi skal skape entusiasme og motivasjon i organisasjonen. Nå gjelder det å bruke all vår kompetanse og erfaring for å få gjennomført prosjektene så kostnadseffektivt som mulig. Det er ikke det samme som at vi ikke skal bygge godt. Det skal vi fortsatt gjøre, men vi skal ikke bygge ting som vi strengt tatt ikke trenger. De tekniske løsningene skal dessuten i størst mulig grad standardiseres i regelverket og ikke i prosjektene.

Entreprenørene tidlig med.

– Vi skal nå våre mål ved å planlegge traseene bedre. Tidligst mulig må vi skaffe oss større kunnskap om grunnforholdene og ikke minst involvere entreprenørbransjen. Ved siden av å optimalisere linjeføringen mellom byene vil vi søke etter muligheter for å bygge bruene og tunnelene så korte som mulig. Vi må finne en riktig balanse for hva vi må ha av overgangsbruer og kulverter for å sikre et godt anlegg, sier Brede Nermoen. – Vi er sikre på at tidlig involvering av entreprenørbransjen også vil gi oss lavere risiko. Når vi vet hva bransjen kan bygge et anlegg for, blir usikkerheten lavere. Dermed får vi også en lavere kostnadsramme, ut- dyper Steffensen.

Utbygging 2020.

Utbygging 2020-programmet har vært sentralt i arbeidet med Bane NORs innspill til handlingsprogrammet for jernbanen. Prosjektene i porteføljen som er nærmest utbygging er: Ringeriksbanen Drammen – Kobbervikdalen Nykirke – Barkåker Haug – Seut Kleverud – Sørli – Åkersvika Hensettingsprosjektene Det jobbes nå intensivt for å finne kostnadseffektive løsninger og redusere risiko i disse prosjektene. – Prosjektene har fått og tatt den store utfordringen vi har gitt dem, sier Birger Steffensen. – Vi kan ende i situasjoner hvor prosjekter blir utsatt hvis vi ikke når våre mål om effektivisering, men jeg er optimistisk på at dette skal vi klare.

Nykirke – Barkåker.

Steffensen og Nermoen trekker fram dobbeltsporparsellen mellom Nykirke og Barkåker på Vestfoldbanen som et eksempel på hvordan det nå jobbes: – Prosjektet har jobbet med linjeføringen med tanke på kostnader og går for kortere betongtunneler og kortere fjelltunneler. Ved god planlegging kan vi også redusere behovet for underganger og overgangsbruer. Vi ser at kostnadene vil komme ned i forhold til hovedplanen, og prosjektet har gjort en flott jobb i det vi kaller optimaliseringsfasen. – For Nykirke-Barkåker er det viktig å finne kostnadsreduserende tiltak, samtidig som vi legger stor vekt på å ta hensyn til lokale omgivelser og skape et fremtidsrettet kollektivtilbud, sier planleggingssjef Elsebeth A. Bakke.

Stort samfunnsvar.

– I siste instans handler dette om større rolleforståelse, tettere samarbeid, bred involvering og stor kreativitet og entusiasme. Gjennom Nasjonal transportplan og det kommende handlingsprogrammet for jernbanen legges det opp til at vi skal investere for store beløp. Det er et enormt samfunnsansvar, og vi tar læring fra andre bransjer i omstilling for å oppnå mest mulig effekt for jernbanen som transportsystem, konkluderer Birger Steffensen og Brede Nermoen i «Utbygging 2020».