Flåmsbana har på det meste av strekningen en stigning på 55 o/oo, noe som gjør den til en av Europas bratteste jernbaner med normalspor og adhesjonsdrift. Banen ble tatt i bruk for vanlig drift i 1941 og fikk elektrisk drift fra 1944. Banestrekningen fra Myrdal og ned til Flåm ble bygget som en sidelinje til Bergensbanen og skapte forbindelse til bygder og steder langs Sognefjorden. 

Flåmsbana er regnet som et av Norges ingeniørtekniske storverk. Se skissen under som illustrerer banens linjeføring i Myrdalsberget.

Trafikk og standard

Flåmsbana har tett trafikk i sommerhalvåret. Fra april til oktober er banens kapasitet på dagtid fullt utnyttet. Det kjøres ti togpar i hver i retning, og alle togene krysser på Berekvam stasjon midtveis mellom Myrdal og Flåm. På Myrdal stasjon er det forbindelser til og fra Bergensbanens fjerntog mot Oslo og Bergen, og regiontog mot Bergen. I vinterhalvåret kjøres det fire togpar på banen, alle med forbindelse til Bergensbanen.

Flåmsbana har en bratt stigning og krappe kurver. Hastigheten på banen er derfor begrenset til 40 kilometer i timen. På 1990-tallet ble banens kontaktledningsanlegg fornyet, og Flåm stasjon fikk nye plattformer med bedre kapasitet på 2000-tallet. Trafikkstyrer betjener Berekvam stasjon i sommerhalvåret for at togene skal kunne møtes der. Banen er ikke fjernstyrt.

Persontrafikken har vært markedsført siden 1998. Selskapet Flåm Utvikling AS kjører togene, mens Vy er togoperatør. Det har vært en kraftig vekst i trafikken og årlig reiser nå nær en million passasjerer med Flåmsbana.

Foto: Njål Svingheim

Muligheter

Flåmsbana har som reiselivsprodukt fortsatt store muligheter for videre vekst og utvikling. For å kunne kjøre flere tog i sommerhalvåret er det nødvendig med store investeringer. Det er likevel mulig med flere passasjerer ved å spre trafikken bedre på de avgangene som kjøres, og ved å markedsføre den spesielle opplevelsen det er å reise med banen også vinterstid.

Foto: Øystein Grue