Bergensbanen
Bergensbanen er 371 kilometer lang fra Hønefoss til Bergen. Banen er knyttet sammen med Randsfjordbanen og Roa–Hønefossbanen i Hønefoss, og med Flåmsbana på Myrdal. Fjerntogene Oslo S–Bergen kjører via Drammen og hele strekningen er 483 km.
Fakta om Bergensbanen
- Banelengde: 371,3 km (Hønefoss–Bergen)
- Stasjoner og holdeplasser med persontrafikk: 33
- Elektrisk drift
- Fjernstyring: Hønefoss–Bergen
- Dobbeltsporprosjekt: Bergen–Arna (åpner mai 2024)
- Godsterminaler: Hønefoss, Nesbyen (tømmer), Voss (Palmafoss), Bergen
- Tilknyttede sidebaner i dag: Flåmsbana (Myrdal–Flåm)
- Sidespor for godstrafikk i dag: Moelven Soknabrukets sidespor ved Sokna og Voss–Palmafoss sidespor.
- Togoperatør: Vy Tog AS fra 13.desember 2020
Bergensbanen beskrives som en av Europas vakreste togstrekninger. Fra Oslo kjører persontogene via Drammen og gjennom østlandske jordbruksbygder over Eiker, Modum og Ringerike. Selve Bergensbanen går videre vestover fra Hønefoss og følger Hallingdal opp til Hardangervidda. Banen når sitt høyeste punkt (1237 moh.) vest for Finse, før den går nedover mot Vestlandet, forbi Myrdal og følger Raundalen ned til Voss. Fra Voss går banen langs fjordene ut til Bergen. Banen bærer preg av det dramatiske landskapet den går gjennom. Hele turen fra Oslo S til Bergen tar 6,5–7 timer.
Det bygges nå dobbeltspor på strekingen Arna–Bergen. Et nytt tunnelløp gjennom Ulriken åpnet høsten 2020, samtidig som den gamle tunnelen ble stengt for modernisering og oppgradering. Dobbeltspor Bergen–Fløen–Arna, inkludert en modernisert godsterminal på Nygårdstangen, ventes tatt i full bruk våren 2024. Strekningen Oslo–Hønefoss kan innkortes med ca. en time med Ringeriksbanen der reguleringsplanen ble ferdigstilt i 2019. Prosjektet ble i 2021 overført til Nye Veier. Det planlegges også dobbeltspor på strekningen Arna–Stanghelle. For både Ringeriksbanen og Vossebanens utbygging er planen at arbeidet skjer som felles utbygging av jernbane og veg (E16).
Historikk
- 1883: Bergen–Voss (Vossebanen) ble åpnet som smalsporet bane (1067 mm sporvidde).
- 1894: Bergensbanen ble vedtatt i Stortinget i 1894 (Voss–Taugevatn).
- 1898: Videre bane ble vedtatt (Taugevatn – Hønefoss – Roa).
- 1909: Bergensbanen (Hønefoss–Voss) ble åpnet 27. november dette året. Samtidig åpnet Roa–Hønefossbanen som knytter sammen Bergensbanen og Gjøvikbanen.
- 1909: Vossebanen og Randsfjordbanen var bygget om fra smalspor (1067 mm sporvidde) til normalspor (1435 mm sporvidde).
- 1954: Elektrisk drift Bergen–Voss.
- 1962: Elektrisk drift Hønefoss–Ål.
- 1964: Elektrisk drift Ål–Voss.
- 1964: Strekningen Tunestveit–Arna–Bergen med tunnel gjennom Arnanipa og Ulriken ble åpnet. Sammen med flere andre linjeforbedringer er Vossebanen nå ca. 25 km kortere enn i 1909.
- 1999: Høyfjellsstrekningen Gråskallen–Finse–Lågheller (25 km) ble fullført (inkluderer den 10,5 km lange Finsetunnelen som åpnet i 1993).
- 2024: Dobbeltspor Bergen – Fløen – Arna åpnes
Trafikkmønster
Bergensbanen er den fjerntogstrekningen i Norge som har størst trafikk. Også godstrafikken er stor, og om lag halvparten av alt gods mellom landets to største byer sendes med Bergensbanen. Persontrafikken er preget av turisttrafikk og av helgetrafikk til og fra reiselivsdestinasjoner på fjellet og i Hallingdal. På Vossebanen (Bergen–Arna–Voss) er det en omfattende pendlertrafikk inn mot Bergen. Bergensbanen hadde 1 209 000 passasjerer i 2016, lokaltogene Bergen–Voss–Myrdal hadde 1 133 000 passasjerer.
Trasé
Bergensbanen fikk på 1990-tallet ny trasé på 25 kilometer av høyfjellsstrekningen. Det viktigste tiltaket var byggingen av den 10,5 km lange Finsetunnelen som erstattet den værharde og for det meste innebygde gamle banen over Taugevatn (1301 moh). Østover fra Finse har banen fått ny trasé som ligger høyere i terrenget og med bedre linjeføring. Ved Gråskallen er banen flyttet inn i Gråskallen-tunnel (lengde 2,7 km) der det også er bygget et nytt kryssingsspor. På Vossebanen (Bergen–Voss) har det også skjedd gradvise traséforbedringer ved at det er bygget noen nye lengre tunneler, men her ligger fortsatt deler av strekningen i et rasfarlig terreng med dårlig kurvatur og stort vedlikeholdsbehov. Strekningen Arna -Stanghelle på Vossebanen planlegges bygget ut med dobbeltspor som et felles rassikrings- og kapasitetsøkningsprosjekt med Statens vegvesen (E16).
Muligheter
Bergensbanen har store utviklingsmuligheter gjennom traséforbedringer og linjeforkortelser. Den viktigste ligger i å bygge Ringeriksbanen mellom Sandvika og Hønefoss. Denne ca. 40 kilometer lange nye delstrekningen vil føre til en innkorting av reisetiden mellom Oslo og Bergen på om lag en time. Samtidig vil den åpne for arbeidsreiser med tog og lokal- og intercitytrafikk mellom Oslo og Ringerike og Hallingdal. Utbyggingen av Ringeriksbanen er planlagt som et felles prosjekt som omfatter nytt dobbeltspor Sandvika– Sundvollen–Hønefoss og ny firefelts E16 Skaret –Hønefoss. Reguleringsplanen ble vedtatt i 2019 og prosjektet overført til Nye Veier i 2021. På Vossebanen bygges nå dobbeltspor mellom Bergen og Arna, noe som åpner for kvartersfrekvens for lokaltogene her. Videre på Vossebanen planlegges det dobbeltspor Arna–Stanghelle som første etappe.
- Hønefoss
- Flå
- Nesbyen
- Gol
- Ål
- Geilo
- Ustaoset
- Haugastøl
- Finse
- Hallingskeid
- Myrdal
- Upsete
- Vieren
- Ørneberget
- Ljosanbotn
- Mjølfjell
- Reimegrend
- Skiple
- Øyeflaten
- Urdland
- Kløve
- Ygre
- Gjerdåker
- Voss
- Bulken
- Seimsgrend
- Evanger
- Bolstadøyri
- Dale
- Stanghelle
- Vaksdal
- Trengereid
- Arna
- Bergen
Les mer om de ulike stasjonene og holdeplassene på Bergensbanen på banenor.no.